Energikrisen fremprovosert av krigen i Ukraina kan vise seg å være så økonomisk ødeleggende for både Russland og EU at den til slutt kan avta begge som stormakter på verdensscenen.Implikasjonen av dette skiftet – fortsatt svakt forstått – er at vi ser ut til å bevege oss raskt til en bipolar verden dominert av to supermakter: Kina og USA.

Hvis vi vurderer øyeblikket etter den kalde krigen med unipolar amerikansk dominans som varer fra 1991 til finanskrisen i 2008, så kan vi behandle perioden fra 2008 til februar i år, da Russland invaderte Ukraina, som en periode med kvasi-multipolaritet .Kina steg raskt, men EUs økonomiske størrelse – og vekst før 2008 – ga det et legitimt krav som en av verdens stormakter.Russlands økonomiske gjenoppblomstring siden ca. 2003 og fortsatte militære styrke satte det også på kartet.Ledere fra New Delhi til Berlin til Moskva hyllet multipolaritet som den nye strukturen for globale anliggender.

Den pågående energikonflikten mellom Russland og Vesten betyr at perioden med multipolaritet nå er over.Selv om Russlands arsenal av atomvåpen ikke vil forsvinne, vil landet finne seg selv som en juniorpartner til en kinesisk-ledet innflytelsessfære.Den relativt lille innvirkningen av energikrisen på den amerikanske økonomien vil i mellomtiden være kald komfort for Washington geopolitisk: Europas visnelse vil til slutt forringe makten til USA, som lenge har regnet kontinentet som en venn.

Billig energi er grunnfjellet i den moderne økonomien.Selv om energisektoren i normale tider bare utgjør en liten brøkdel av det totale BNP for de fleste avanserte økonomier, har den en overordnet innvirkning på inflasjon og innsatskostnader for alle sektorer på grunn av dens allestedsnærværende forbruk.

Europeiske strøm- og naturgasspriser er nå nær 10 ganger det historiske gjennomsnittet i tiåret frem til 2020. Årets massive økning skyldes nesten utelukkende Russlands krig i Ukraina, selv om den ble forsterket av ekstrem varme og tørke i sommer.Fram til 2021 var Europa (inkludert Storbritannia) avhengig av russisk import for rundt 40 prosent av naturgass i tillegg til en betydelig andel av olje- og kullbehovet.Måneder før invasjonen av Ukraina begynte Russland å manipulere energimarkedene og øke prisene på naturgass, ifølge Det internasjonale energibyrået.

Europas energi koster omtrent 2 prosent av BNP i normale tider, men den har steget til anslagsvis 12 prosent på grunn av stigende priser.Høye kostnader av denne størrelsesorden betyr at mange bransjer over hele Europa trapper ned driften eller stenger helt ned.Aluminiumsprodusenter, gjødselprodusenter, metallsmelteverk og glassprodusenter er spesielt utsatt for høye naturgasspriser.Dette betyr at Europa kan forvente en dyp resesjon i årene som kommer, selv om økonomiske estimater for nøyaktig hvor dyp varierer.

For å være tydelig: Europa vil ikke bli fattig.Folket vil heller ikke fryse denne vinteren.Tidlige indikatorer tyder på at kontinentet gjør en god jobb med å kutte forbruket av naturgass og fylle lagringstankene for vinteren.Tyskland og Frankrike har nasjonalisert store verktøy – med betydelige kostnader – for å minimere forstyrrelser for energiforbrukerne.

I stedet er den reelle risikoen kontinentet står overfor tap av økonomisk konkurranseevne på grunn av langsom økonomisk vekst.Billig gass var avhengig av en falsk tro på russisk pålitelighet, og det er borte for alltid.Industrien vil gradvis tilpasse seg, men denne overgangen vil ta tid – og kan føre til smertefulle økonomiske forstyrrelser.

Disse økonomiske problemene har ingenting å gjøre med overgangen til ren energi eller EUs nødrespons på markedsforstyrrelser forårsaket av krigen i Ukraina.I stedet kan de spores til Europas tidligere beslutninger om å utvikle en avhengighet av russisk fossilt brensel, spesielt naturgass.Selv om fornybare energikilder som sol og vind til slutt kan erstatte fossilt brensel ved å gi billig elektrisitet, kan de ikke lett erstatte naturgass for industriell bruk - spesielt siden importert flytende naturgass (LNG), et ofte utpekt alternativ til rørgass, er betydelig dyrere.Forsøk fra enkelte politikere på å skylde på overgangen til ren energi for den pågående økonomiske stormen er dermed feilplassert.

De dårlige nyhetene for Europa forsterker en allerede eksisterende trend: Siden 2008 har EUs andel av den globale økonomien gått ned.Selv om USA kom seg fra den store resesjonen relativt raskt, slet europeiske økonomier kraftig.Noen av dem tok år å vokse igjen bare til nivåene før krisen.I mellomtiden fortsatte økonomiene i Asia å vokse med iøynefallende hastigheter, ledet av Kinas massive økonomi.

Mellom 2009 og 2020 var EUs årlige BNP-vekst i gjennomsnitt bare 0,48 prosent, ifølge Verdensbanken.Vekstraten i USA i samme periode var nesten tre ganger høyere, i gjennomsnitt 1,38 prosent per år.Og Kina vokste i et voldsomt tempo på 7,36 prosent årlig i samme periode.Nettoresultatet er at selv om EUs andel av globalt BNP var større enn både USAs og Kinas andel i 2009, er den nå den laveste av de tre.

Så sent som i 2005 sto EU for så mye som 20 prosent av verdens BNP.Det vil utgjøre bare halvparten av dette beløpet på begynnelsen av 2030-tallet hvis EU-økonomien krymper med 3 prosent i 2023 og 2024 og deretter gjenopptar sin lunkne pre-pandemiske vekst på 0,5 prosent per år mens resten av verden vokser med 3 prosent ( det pre-pandemiske globale gjennomsnittet).Hvis vinteren 2023 er kald og den kommende resesjonen viser seg å være alvorlig, kan Europas andel av globalt BNP falle enda raskere.

Enda verre er Europa langt bak andre makter når det gjelder militær styrke.Europeiske land har spart på militærutgifter i flere tiår og kan ikke uten videre gjøre opp for denne mangelen på investeringer.Ethvert europeisk militærutgifter nå – for å ta igjen tapt tid – har en mulighetskostnad for andre deler av økonomien, noe som potensielt skaper ytterligere drag på veksten og tvinger fram smertefulle valg om kutt i sosiale utgifter.

Russlands situasjon er uten tvil alvorligere enn EUs.Riktignok henter landet fortsatt inn enorme inntekter fra eksportsalget av olje og gass, hovedsakelig til Asia.På lang sikt vil imidlertid den russiske olje- og gassektoren trolig gå i tilbakegang – selv etter at krigen i Ukraina er over.Resten av den russiske økonomien sliter, og vestlige sanksjoner vil frata landets energisektor den tekniske ekspertisen og investeringsfinansieringen den sårt trenger.

Nå som Europa har mistet troen på Russland som energileverandør, er Russlands eneste levedyktige strategi å selge sin energi til asiatiske kunder.Asia har heldigvis mange voksende økonomier.Uheldigvis for Russland er nesten hele nettverket av rørledninger og energiinfrastruktur bygget for eksport til Europa og kan ikke lett svinge østover.Det vil ta år og milliarder av dollar for Moskva å reorientere sin energieksport – og det vil sannsynligvis oppdage at det bare kan svinge på Beijings økonomiske vilkår.Energisektorens avhengighet av Kina vil sannsynligvis overføres til bredere geopolitikk, et partnerskap der Russland finner seg selv i å spille en stadig yngre rolle.Russlands president Vladimir Putins innrømmelse 15. september om at hans kinesiske motpart, Xi Jinping, hadde «spørsmål og bekymringer» angående krigen i Ukraina antyder maktforskjellen som allerede eksisterer mellom Beijing og Moskva.

 

Mangel på mat – og høye priser på det som er tilgjengelig – kan utgjøre enda mer et problem i disse regionene enn energi.Krigen i Ukraina har ødelagt avlingene og transportveiene for enorme mengder hvete og andre kornsorter.Store matimportører som Egypt har grunn til å være nervøse for den politiske uroen som ofte følger med økende matkostnader.

Hovedpoenget for verdenspolitikken er at vi beveger oss mot en verden der Kina og USA er de to viktigste verdensmakter.Sidelinjen av Europa fra verdensanliggender vil skade amerikanske interesser.Europa er – for det meste – demokratisk, kapitalistisk og forpliktet til menneskerettigheter og en regelbasert internasjonal orden.EU har også ledet verden når det gjelder regelverk knyttet til sikkerhet, personvern og miljø, og tvinger multinasjonale selskaper til å oppgradere sin atferd over hele verden for å matche europeiske standarder.Sidelinjen av Russland kan virke mer positivt for amerikanske interesser, men det innebærer en risiko for at Putin (eller hans etterfølger) vil reagere på landets tap av status og prestisje ved å slå ut på destruktive måter – muligens til og med katastrofale.

Mens Europa sliter med å stabilisere økonomien sin, bør USA støtte den når det er mulig, inkludert ved å eksportere noen av energiressursene, for eksempel LNG.Dette kan være lettere sagt enn gjort: Amerikanerne har ennå ikke helt våknet opp til sine egne økende energikostnader.Naturgassprisene i USA har tredoblet seg i år og kan gå høyere ettersom amerikanske selskaper prøver å få tilgang til lukrative LNG-eksportmarkeder i Europa og Asia.Hvis energiprisene øker ytterligere, vil amerikanske politikere komme under press for å begrense eksporten for å bevare energioverkommelighet i Nord-Amerika.

Stilt overfor et svakere Europa, vil amerikanske politikere ønske å dyrke en bredere krets av likesinnede økonomiske allierte i internasjonale organisasjoner som FN, Verdens handelsorganisasjon og Det internasjonale pengefondet.Dette kan bety en større frigjøring til mellommakter som India, Brasil og Indonesia.Likevel virker Europa vanskelig å erstatte.USA har i flere tiår nytt godt av delte økonomiske interesser og forståelser med kontinentet.I den grad den økonomiske tyngden av Europa nå avtar, vil USA møte hardere motstand mot sin visjon om en bredt demokrati-begunstigende internasjonal orden.